Bahamas i høstværet?

Klokken passerer 20:00 og mørket har lagt seg over Campus. I gangen på svømmehallen sitter Christine Bastøe og venter på kveldens deltakere. Hun får øye på meg gjennom glasset og åpner ivrig døren. Den varme luften slår mot ansiktet og en lett lukt av klor siver inn i neseborene. Ut fra svømmehallen kommer en søkkvåt Tobias Dagestad, som akkurat har tatt seg en runde i bassenget. "Hei!" nikker han vennlig med et smil om munnen og utveksler så noen ord med Christine. De våte fotsporene bak han viser veien inn mot hallen hvor plask og høye stemmer slår mot veggene.

Det buede taket rager over bassenget hvor medlemmer prater og svømmer frem og tilbake. Den gode stemningen sprer seg med latter over vannflaten og skaper en hyggelig atmosfære. På bassengkanten kommer Christine ruslende i en knall gul trenings- t-skjorte. Hun ser utover gjengen og samler dem med noen korte rop. "Hei alle sammen. I dag skal vi gjennomgå flere øvelser. Vi begynner med sparkebrett og bruker peanøttene senere." Gjengen nøler ikke og hiver seg på brettet etter noen flere instruksjoner fra laglederen. Vannet skvulper over bassengkanten når svømmerne sparker fra og lager store ringer i vannet. Gjennom den neste øvelsen må deltakerene legge en liten skumpute, også kalt peanøtt eller pullbuoy, mellom beina. Deretter begynner de å svømme runder i bassenget med varierende hastighet. Flere streber med å holde den lille skumputen nede og øvelsen er tydelig tung. Etter mange runder samler folket seg ved bassengkanten igjen og tar opp den trivelige praten fra tidligere.

Christine setter opp vimpler som strekker seg over bassenget og ligner på en målstrek. Fra gjengen med deltakere kommer det latter og skrål. Noen tuller og andre lekesloss. Laglederen hever stemmen og introduserer øvelsen hvor man jobber i par og svømmer distanser basert på vimplenes posisjon. Gjengen deler seg inn og begynner med øvelsen etter hvordan det passer dem best. Klokken går og etter en stund er de fleste ferdige. Flere spør om stafett og har tydelig konkurranseinstinkt.

Christine begynner kort tid etterpå "en, to, en ,to, en, to, en, to" og deler gjengen i to lag. Deretter gir hun en kjapp gjennomgang av hvordan de forskjellige etappene skal gjøres og hvilke aktiviteter som hører til. Gruppene stiller seg klare og fra bassengkanten høres det en tydelig stemme. "Klar, ferdig, GÅ!" roper hun og kandidatene kaster seg fremover i vannet. Beina går som propeller og armene tviholder på brettet. De suser over bassenget og i neste bytte høres tung pusting og intense armtak. Det ene laget leder så langt med en halv distanse og alle setter inn støtet mot siste runde. Armene kråler som vifta på en hovercraft! Svømmerne gisper etter pusten og spytter ut vann som geisere. Lag nummer en hiver rundt sine siste basketak og kommer seirende inn. Krusningene i vannet roer seg og stormen i bassenget stilner. På tross av det bitre tapet holder lagene en god tone og er tydelig fornøyd med innsatsen.

Når klokken tikker mot 21:10 samler Christine troppene og spør "Er det noe stemning for vannpolo?" Flere ser på hverandre og svømmer sakte mot stigen, tydelig utslitt etter en god treningsøkt. Et par stykker blir igjen i vannet og nyter den siste tiden med frisvømming.

I garderobene flommer vannet i dusjene og dampen siver opp mot glassdøren til badstuen. De fleste benytter anledningen til å roe ned, prate litt og en etter en forlater sakte garderoben. I gangen venter flere sammen med laglederne og den varme stemningen fra svømmehallen følger kompaniet ut døren sammen med sistemann.

Kunne du tenke deg å prøve svømming?

• Change Image

  Jeg trives med andre aktiviteter
• Change Image

  Absolutt!

Reportasje fra svømmetrening med VSIL. Skrevet av Karl Magnus Eriksen.